Økonomi

Er LO-økonomens egen super-super-superprofitt utnyttelse av skattebetalerne?

Dette må da være super-super-superprofitt, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 11. desember 2020

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i DN 7. desember at det er feil når flertallet i Velferdstjenesteutvalget, ledet av Kåre Hagen ved Oslo Met, bruker driftsmarginen og ikke egenkapitalavkastningen når de vurderer om det er superprofitt eller ikke hos private velferdsleverandører. Når velferdsleverandører har en avkastning på egenkapitalen på 18,5 prosent og en normalavkastning kan anslås til fem prosent, så må dette defineres som superprofitt, skriver Bjørnstad.

Bjørnstad vet svært godt at egenkapitalavkastning er et nøkkeltall som er svært følsomt for størrelsen på egenkapitalen i forhold til aktiviteten i selskapet.

Frem til han ble sjeføkonom i LO i 2017, eide og ledet han selskapet Samfunnsøkonomisk Analyse as. Han solgte selskapet til Fafo, med stor gevinst, da han begynte i LO.

Det året Bjørnstad solgte selskapet (2017) hadde det ifølge proff.no en egenkapitalavkastning på 133 prosent. Avkastningen steg til 319 prosent i 2018 og falt ned igjen til 190 prosent i 2019. Dette må da være super-super-superprofitt?

Samfunnsøkonomisk analyse har mange offentlige enheter på sin kundeliste. Ifølge Bjørnstads logikk må dette bety at Samfunnsøkonomisk analyse utnyttet skattebetalerne da han eide det, slik at han kunne innkassere en stor salgsgevinst.

Utnyttelsen har fortsatt med Fafo som eier.

Eller blir dette en gal historie?

Dette for Bjørnstad nære eksempel, illustrerer hvor galt det kan bli å bruke egenkapitalavkastning som indikator, uten å vurdere virksomhetens art og størrelsen på egenkapitalen.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 9. desember 2020.

Relatert

Kristin Clemet

Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.

Forskningsfunnene er både positive og interessante.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.

Likestilling og feminismeNæringsliv

Steinar Juel

SSB og forskning på ulikhet

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.

ØkonomiUlikhet

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

IdeerForskning